In memory of Tjostolv Moland

Tjostolv Moland is dead, 32 years old, as a result of evil peoples’ actions, greed, political correctness and indifference. He and Joshua French were arrested, abused, tortured and accused of espionage and murder in Congo. He and Joshua French were sentenced in a series of “trials” by hateful, racist, greedy and judicial completely incompetent Congolese military. They hoped for money. Enormous amounts, millions of dollars.

The case was huge in Norwegian press, and the trials were shown live on TV. The foreign ministry was present at the trials and knew the whole time what was going on, and reported back to the foreign ministry. Now, foreign minister Gahr Støre had a huge problem. They got sentenced to death for espionage for Norway, and murder and “criminal association”. Gahr Støre knew of course that they weren’t spies, he must have known about the total lack of evidence in the other verdicts. Then he chose what for him was political correct: refuse to accept the spy sentences, but accept the other sentences. This put the foreign ministry in an easier situation. The evidence for the spy part and the murder part was at the same failing level. No doubt that Gahr Støre knew this. None the less he chose to do what he did. This choice and lack of will to get them out, because they were not political correct boys led to Tjostolv Moland’s death.

Gahr Støre and the foreign ministry were not alone in failing the boys. They were robbed in the cell by uniformed UN-officers from African countries. Doctors without borders refused to treat Tjostolv when he was deadly sick. Amnesty Norway failed them totally. Many people made statements in the media without knowing the facts, many to promote their own agenda. Many more could be mentioned. 

This being said, there are many people who didn’t fail, that worked for them, lawyers Furuholmen and Graasvold who worked for free. Rune Edvardsen.  Norwegians who visited them, and helped them in many ways.

The seaman’s church who visited them several times and even sent a priest to be with them one Christmas. Everyone who helped with money gifts and moral 

support. There were many of them, and it was very important because it took a lot of money for food and medication. My deepest thanks to all of you.

Tjostolv was a normal boy from Vegårshei; he went to school in Vegårshei. He liked hunting and fishing. He went to high school in Risør, and after that he went to a school in the army for the hunter’s troop in Harstad. After that he served as a sergeant in the hunter’s battalion in Troms and Finnmark. He served as second lieutenant in H.M. the King’s Guard and was second lieutenant in the Telemark battalion for some time. He loved Africa, the wilderness and the amazing animals there. He worked in wild camps in Botswana, Zambia and South Africa among others. Later he came to Uganda where he and Joshua French started a security company in Kampala. Tjostolv had assignments training rangers in nature reservoirs in several African countries. He travelled the world, and worked in Arizona USA for a while. He had a short but very eventful life. He probably experienced more than many who live long lives. Tjostolv was an adventurous man, and his life was in many ways an adventure. Not everyone can be A4, and maybe we should be happy about that.

In loving memory

Daddy

Til min venn Tjostolv. 

I dag skulle jeg gjerne vært i Norge og vist deg den respekten jeg har for deg. Du var virkelig en unik person. For meg som kjente deg så godt blir det vanskelig å vite hvor jeg skal begynne når jeg skal beskrive deg for andre slik jeg kjente deg. 

Blant dine mange gode egenskaper kan jeg lett trekke frem dine ypperste: Din lojalitet og prinsippfasthet med dine venner. Motet ditt og din sannferdige eventyrer-innstilling til livet. Din omtenksomhet og forsvarer av de svakeste rundt deg. Dine sunne verdier og din sannferdighet overfor deg selv i forhold til de rundt deg.

Du var alltid først hard med deg selv før du satte krav til andre. Du var en flink leder av menn, og ble høyt verdsatt i miljøene du har vært i. Du har vært respektert for å være genuin og ekte. Alle som har vært så heldige å få lov til å kalle seg din venn, fikk en venn av klasse. Ditt store kunnskapsnivå i mange ting er nok blant de sidene dine som du bare lot dine nærmeste venner få ta del i: Filosofi, historie, teologi, politikk, stats-og sivilisasjonskunnskap er blant emnene du interesserte deg for.

Sosiale spørsmål opptok deg også mye. Du hadde en merkverdig evne til å interessere deg for mennesker og merke deg mellommenneskelige detaljer som du elsket å analysere. Jeg tror dette for mange er en av dine mer ukjente talenter – denne interessen din for mennesker rundt deg – selv om du ofte foretrakk å observere dem. Du var i ditt ess i alle harde miljøer, spesielt i bushen i Afrika der din veldige glede og interesse for dyr og «wild life» gjorde at du følte deg hjemme.

Dine mange gode egenskaper og gode personlighetstrekk lar seg vanskelig beskrive i disse få ordene, men jeg håper en dag å kunne gi deg et større beskrivende rom for våre år sammen. Tjostolv: Livet ditt ble kort, men unikt. Jeg savner deg og ditt vennskap veldig mye. Jeg kommer aldri til å glemme deg, men vil ha deg med meg resten av mitt liv. Fred være med ditt minne.

Joshua

Kjære Tjostolv, kjære storebror.

Da jeg var syv år utfordret du meg til å skli ned underrennet i Molandsdalen på bare fua. Det har jeg skrytt av siden.

Jeg var fryktelig redd, og jeg har i ettertid skjønt at du også var det, der du sprang som en galning ved siden av meg hele veien ned. «Var jeg tøff nå?», ropte jeg stolt i bunnen av bakken. Heseblesende og glad sprang du bort til meg de siste meterne.

«Ja, nå var du veldig tøff... -Men du, vi sier ikke noe om dette til mamma og pappa, ikke sant?»

Det var litt sånn med deg og meg. Da jeg var liten så var du tøff fordi du var storebror, og du kunne få meg til å gjøre omtrent hva som helst – siden jeg aller helst ville være like tøff som deg.

Da jeg var liten, var det veldig trygt å krype opp i senga di når det var skumle troll under min, og det var alltid greit for deg – så lenge jeg ikke sikla på puta.

Nå når jeg er voksen tenker jeg at du er den tøffeste jeg vet om på så mange ulike nivåer. Jeg tør å svømme på dypet, og det er på grunn av deg. Du har lært meg mye og jeg har en enorm respekt for deg.

Jeg er så glad for alle samtalene vi har hatt. De dyptgående, og de flåsete.

Du har en egen evne til å stikke hull på bekymringene mine ved å fortelle små anekdoter. Anekdoter with an edge, kan man si.

Jeg er glad for at vi fikk oppleve hverandre som barn, og som voksne. Det er vondt å vite at vi ikke får oppleve hverandre som gamle.

Hver morgen slår det meg. Der du skal være, er der ingen.

Du er i himmelen. Jeg tenker at himmelen din er som en soloppgang i ditt Afrika.

Det gjør sorgen min litt lettere å bære.

Kjære Tjostolv. Jeg vil alltid savne deg!

Min kjære lillebror Tjostolv, min aller første bestevenn.

Det er så ufattelig at du er borte. 4 søndager har gått og jeg venter fremdeles på telefon. Du er en del av alle mine tidligste minner, vi var tross alt så tette i alder at jeg ikke engang kunne gå da du ble født.

Selv om vi var svært tette i alder gikk vi raskt inn i ulike roller. Du ble den siklende, litt rampete og veldig utforskende lillebroren mens jeg ble den snusfornuftige og beskyttende storesøsteren. 

Det var ganske travelt å være storesøster og skulle passe på deg for det skjedde jo stadig nye ting. Du falt utfor brygga i Sagesund, du ble tatt av strømmen på bading i Pungen og du knakk beinet på besøk hos meg i Stavanger.

Du var en eventyrer mens du fremdeles gikk i barnehagen, det er bulkene i blikkskrinet mitt vitne om etter at det ble gravd ned i hagen fylt opp med sølvkuler fra barnehagen. 

Sammen kunne vi også være ganske så kreative og mamma og pappa var nok ikke alltid like fornøyd. Det er nesten så jeg hører sukket da de fant en 3-åring og en 1,5-åring innsmurt i svart skokrem fra hodet til beina? 

Samlingsstunden i barnehagen syns du var det kjedeligste på jord og mens vi andre sang om Labbetus fikk du lese bøker sammen med en av de ansatte.

Du likte aldri det som alle de andre gjorde, musikksmaken var annerledes, du reiste på turer alene bare med Cora i sekken, og du reiste til Roskilde uten å kjenne noen andre. Uten deg tør jeg ikke tenke på hvordan det hadde gått med musikksmaken min!

Jeg har så mange fine og morsomme minner fra ting vi har opplevd og gjort sammen. Turen vi hadde sammen til St. Petersburg var fantastisk. Det var så gøy å reise med deg i et land du kunne så mye om.

Du hadde så mye kunnskap om ting du interesserte deg for som historie og det var knallmoro å diskutere med deg.

Vi har alltid også hatt en veldig intern humor og ofte var det bare nok å se på hverandre for å brøle ut i latter. Ingenting fikk oss likevel til å le så heftig som da pappa fortalte tøyseeventyr om kvelden om de sure sokkene og underbuksa! Vi lo så vi hadde vondt magen lenge etterpå. 

Det er så vondt å vite at ungene mine aldri skal få bli kjent med onkelen som ligner på Indiana Jones. De ville elsket å høre deg fortelle om skumle slanger, pyramidene og hvordan en fanger sjiraff. 

Jeg lover å hedre ditt gode minne, Tjostolv, ved å fortelle dem alle de rare og morsomme historiene du har fortalt meg og alle fantestrekene vi fant på da vi var små.

Hvil i fred kjære Tjostolv.